Registereringarbeidet

Foto: Teigens Fotoatelier / DEXTRA Photo

DOCOMOMOs prioriterte arbeidsoppgave ligger i navnet: DOcumentation er bevisst plassert foran COnservation, nettopp fordi hovedformålet er å dokumentere vår arkitektoniske arv. Om bygninger skulle bli revet eller sterkt ombygget har vi i det minste sikret en dokumentasjon. Dokumentasjon har dessuten vist seg å være en nødvendig forutsetning for enhver effektiv bevaringsaksjon, fordi den danner et grunnpremiss i bevaringsargumentasjonen.

I 1993/94 utførte DOCOMOMO Norge en registrering av norsk modernistisk arkitektur fra perioden 1925 til 1940. Et utvalg på 10 bygninger ble spesielt godt dokumentert og i 1996 registrert som Norges forslag til det internasjonale registeret. Blant disse bygningene finner vi Villa Stenersen tegnet av Arne Korsmo (1939), Samfunnshuset i Oslo tegnet av Ove Bang (1940), Prof. Dahls gate 31-33 i Oslo tegnet av Frithjof Reppen (1931), Ingierstrand Bad med omgivelser i Oppegård tegnet av Moestue og Schistad (1934) og Kalmarhuset i Bergen tegnet av Leif Grung (1939). I utvelgelsen av anleggene ble det lagt vekt på den utvalgte arkitekturens grad av autentisitet, kunstnerisk verdi, funksjon, teknisk tilstand og representativitet.

I 1998 utarbeidet DOCOMOMO Norge en tilsvarende liste med 50 bygninger fra perioden 1940 til 1969. Etterkrigstidens arkitektur er sammensatt og rommer både en rendyrking av den tidlige modernismens estetikk, en utvidelse av modernismens formvokabular og en kritisk holdning til deler av den tidlige og radikale modernismen. En ny arkitektonisk monumentalitet i offentlige byggeoppdrag er karakteristisk for denne perioden. I utvelgelsesarbeidet har en av utfordringene vært å finne bygninger som er representative både for perioden og for ulike bygningstyper. Nedenfor følger eksempler på bygninger som er valgt ut fra denne perioden.

Innenfor etterkrigstidens boligtradisjon utmerker Geir Grungs egen bolig på Jongskollen i Bærum (1963) og Arne Korsmos eget hus i Planetveien i Oslo (1955-57) seg. Videre finner vi eksempler på villaarkitektur av høy kvalitet tegnet av kjente arkitekter som Sverre Fehn, Kjell Lund og Nils Slaatto og P.A.M. Mellbye. Blant de mange kontorbygg skiller Erling Viksjøs kraftfulle høyhus i betong seg ut. Et godt eksempel er Hydrobygget i Oslo (1960-63).

På listen finner vi også flere skoler og noen aldershjem. Blant de mest kjente er Vettre skole av tegnet Grung og Greve i Asker (1958) og Økern aldershjem i Oslo (1955) av tegnet Grung og Fehn. En rekke kirker er også tatt med. St. Hallvard kirke og kloster på Enerhaugen i Oslo tegnet av Lund og Slaatto (1966) representerer den såkalte "brutale" retningen i norsk etterkrigs-modernisme. Kirkelandet kirke i Kristiansund tegnet av Odd Østbye (1961) illustrerer en mer organisk og ekspresjonistisk tendens i norsk etterkrigsmodernisme. Innenfor museumsarkitekturen kan vi trekke frem Eliassen og Lambertz-Nilssens Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy i Oslo (1959-72).

« Tilbake